Bygdeboka for Veldre utgitt av Veldre historielag 1974 side 389 med endringer.

Dalseng
Gnr. 76 - Bnr. 1

Bilde viser areal for Dalseng Gnr: 76/1, største del av Dalseng

Denne garden er, som de fleste andre gardsbruk oppetter Brumund elvas dalføre, ryddet i Kongens almenning og tilhørte derfor ham. I skattelisten for innkreving av «Landsschatten» i 1612 nevnes den som en ødegård. Kierstenn Dallseng var da oppsitter. I 1632—1633 var gardens skyld på 1 1/2 hud

 I de åra var det skifte av bygselmann. Lauritz Dalseng avsto bygselen til Gunder Tordszen, som måtte betale 15 dr. i «Førstefeste».
Gunder var g. m. Synne. De hadde sønnen Effuen Gundersøn. I 1656—57 satt Synne som enke, og Effuen måtte være blitt myndig da.

Hun overlot ham bygselen over halve garden ved de tider, og vi leser om dette: «Effuen Gundersøn får halffparten udi en Ko. Ma. Halffgård kaldis Dalseng, schylder årlig 9 schind, som hans moeder Synne for hannem goedvilligens haffuer oplatt, betalte Penge 9 Rixdaler.»

— Men i årene 1657—59 var Synne g. m. en mann som hette Narffue, som hadde en sønn Olle. Hun overlot da den andre halvparten til ham: «Steed och fest Olle Narffuesøn halffparten udi i en Halffgård kaldis Dalseng, som hans Vermoder Synne for hannem oploed schylder årlig udi Landsschyld 9 schind gaeff Penge 10 Rdr»
Men Olle klarte seg ikke på garden og måtte allerede i 1659—60 avstå bygselen til Erich Nielssøn. Det heter om dette i datidens språk: «huilchet Olle bleff framindt, och for sin armods Schyld haffuer affståed, Penge 10 Rixdaler.»

— I 1666 brukte Effuen fremdeles 9 skinn. Han var f. i 1629 og hadde sønnene Einar (f. 1662) og Niels (f. 1665). Erich Nielssøn (f. 1627) brukte fremdeles de øvr. 9 skinn.
Han var fra Høyby og g. m. Anne Svendsdtr. Deres barn var Ingeborg og Borill (g. m. Peder Paulsen Faråsen). Erich døde i 1669, og skiftet etter ham ble holdt s. å. Boets netto ble 74-2-8 rd.

Det neste vi hører om Dalseng, er at Gudmund Knudsøn, som sannsynligvis representerte den myndighet som satt inne med bygselsretten, solgte garden, 1 1/2 hud, i 1695 til Mogens Erichsen Opsal. Ved skifte på Opsal i 1705 etter adelsfruen Ahles Lauritzdtr. Bratt, var blant alle gardene og gardpartene hennes også nevnt Dalseng, 1 1/2 hud, som var innkjøpt for 98 rd. Etter salget til Opsal i 1695 var det Ahles' mann, Mogens Opsal, som ansatte bygselmenn, og vi finner at han i 1701 utstedte bygselseddel til Haftor Magnussøn (f. 1656, d. 1746).

Imidlertid solgte Mogens Opsal garden med bygsel til Haftor og Lars Dalseng i 1710 for 140 rd.
Men odelsretten tilhørte «Hans Kgl. May.». Som for flere Veldre-garders vedk. var den overført til en høyere embedsmann. Generalmajor Kruse satt således med odelen også til denne garden. Men Mogens Opsal kjøpte retten av generalmajoren i 1714. Det var da kommet en ny oppsitter istedenfor Lars, nemlig Erich Nielsøn (mulig en sønnesønn av den foran omtalte ved samme navn). Erich og Haftor hadde ikke penger å betale den skyldige kjøpesummen (140 rd.) med; de måtte derfor pantsette garden til Mogens Opsal for dette beløp ved Obl. i 1721. — Erich Nielsøn døde samme år, og ved skiftet etter ham var arvingene enken Mari Larsdtr. (f. 1694, d. 1743) og deres barn Eli (f. 1712) og Rangdi (f. 1719).

Fastgodset var det halve av garden — 9 skinn — verdi 70 rd. For dette beløp var den pantsatt til Opsal og ble derfor ikke regnet med. Boets netto ble 35 rd.

Helt til 1742 hadde garden to oppsittere med hver sin halvdel på 9 skinn.
I 1723 oppgis at Haftor Mogensen (Magnussen) fremdeles satt med sin gardpart, mens den halvdel som Erich Nielsøn hadde hatt, var overtatt — sannsynligvis ved inngifte — av Gunder Hemmingson (f. 1677, d. 1742). Like før sin død kjøpte han den andre halvpart av garden — 9 skinn — av eieren, Søren Syverson. Denne var kommet i besittelse av gardparten på følgende måte: Haftor solgte sine 9 skinn til en mann ved navn Erich Pederson i 1725. Erich døde imidlertid allerede to år etter.

Samtlige Erichs arvinger «solgte og overdrog» deres andel i gardparten til Søfren Syversen (f. 1695, d. 1745). Han var g. m. Haftors datter, Kiersti Haftorsdtr. (f. 1694, d. 1782).

Deres barn var: 1. Mari (f. 1734, d. 1743)
2. Søren (f. 1739, d. 1748)
3.  Gorro (f. 1740, d. 1748)
4. Povel (f. 1743, d. 1747).
Søfren hadde i 1730 måttet pantsette garden til eieren av den andre halvparten, Gunder Hemmingson, for 100 rd., og i 1742 solgte Søfren garden til ham.

Således ble hele garden samlet på én hånd.
Ved myndig alder overtok hans sønn, Hemming Gundersen (f. 1722, d. 1783) garden. Han var g. m. Marit Andersdtr. (f. 1720, d. 1788).
Seks av deres barn døde i fødselsåret, to levde opp: Magnhild (f. 1753, d. 1820) og Marthe (f. 1756).

I 1767 stevnet fogden Hemming for retten for «drukkenskap og forargelig oppførsel» mot sin hustru. Han leverte et skriftlig forsvar og slapp med en bot «for å befinne seg i beskjenket tilstand endog på helligdager!»

I 1770 solgte Hemming garden til svigersønnen Lars Hansen (f. 1738, d. 1808) for 800 rd. + føderåd.
Lars og Magnhild's barn:
1) Hans (f. 1771, d. 1809),
2) Hågen (f. 1774, d. 1808),
3) Johannes (f. 1777),
4) Mari (f. 1780, d. 1785),
5) Anders (f. 1783, d. 1824),
6) Mons (f. 1786),
7) Johanne (f. 1790),
8) Marte (f. 1793).

Lars hadde vanskeligheter med å få betalt kjøpesummen på garden.
Han hadde betalt 300 rd., men resten greide han ikke, og hans svigerfar stevnet ham to ganger med dom for plikt til betaling. Men i 1783 døde svigerfaren; i 1792 solgte Lars garden til kanselliråd Grønbech for 1890rd.
Til seg selv fikk han skylddelt plassen Mariendal (41/2 skinn) og kjøpte denne av kanselliråden i 1796 for 425-8 rd. og flyttet dit.

Grønbech solgte så garden, som nå var på 1 hud + 11/2 skinn, til Ansten Nielsen
xKlikk, for å vise mer om:
(f. 1752, d. 1800) i 1794 for 1400 rd. Han var fra Kylstad i Furnes og g. m. Marthe Hansdtr. (f. 1757, d. 1839) fra Gimse.

 De hadde barna:
1) Helvig Anstensdtr. (f. 1785, d. 1809)
2) Niels Anstensen (f. 1787, d. 1860), g. m. Berte Jensdtr.
3) Ansten Anstensen (f. 1791) g. m. Elseby Larsdtr. Ånnerud.

Ved skiftet etter Ansten Nielsen i 1801 var enken og de tre barna arvinger. Arvetomten — Dalseng — ble verdsatt til 450 rd., hvilket skulle tyde på at garden nå var delt. Boets netto ble 289-2-8 rd. Marthe Hansdtr. giftet seg samme året med Hans Larsen (se foran). Ekteskapet var barnløst. Hans døde allerede i 1809, og ved skiftet etter ham det året var foruten enken, avdødes seks søsken arvinger, samt avdødes mor Magnhild Hemmingsdtr. I skiftet la avdødes stesønn Niels Anstensen fram 'Skjøte' fra sin stefar på det halve av garden Dalseng (63/4 skinn) for 1000 rd.

Arvingene benektet at kjøpesummen var betalt, men så viste Niels kvittering for beløpet og sa at hvis de fremdeles tvilte på riktigheten av kjøpet, fikk de saksøke ham. Niels gikk imidlertid med på å betale 90 rd.«av føyelighet» til fordeling. Følgen av alt dette ble at boet ga et stort underskudd.
Niels Anstensen var g. m. Berte Jensdtr. Lille-Bratten (f. 1779, d. 1842).

Deres barn var:
1. Ansten (f. 1809, d. 1835),
2. Jens (f. 1814, d. 1893)
3. Marthe (f. 1822).

Niels solgte garden i 1842 for 1000 spd. + føderåd til sønnen Jens, g. m. Kari Nielsdtr. Faråsen (f. 1820, d. 1898).
De hadde datteren Beathe (f. 1853, d. 1876).
Jens Nielsens gard besto på den tid av følgende gardparter: Dalseng, Holmen, og Lille Dalseng.


Niels solgte garden i 1875 for 600 spd. til Even Mikkelsen, Faråsen. I handelen fulgte Dalseng-stykket. Føderåd ble betinget til Jens Nielsen, hans hustru Kari og datteren Beathe — taksert til en verdi av 100 spd. årlig. — Even Mikkelsen solgte garden igjen i 1889 til Andreas Kristoffersen, Blindingsvolden, for 3200 kr.
Even flyttet til Furnes i 1892.


Andreas K. var g. m. Eli Torgersdtr. (f. 1849). De hadde med seg sine fire barn fra Blindingsvolden og fikk på Dalseng sønnen Adolf (f. 1892).


Kristian Andreassen (f. 1881), som var eldste sønnen fra Blindingsvolden, fikk auksjonsskj. i 1904 på Dalseng og Dalseng-stykket med begge eiendommers rett i Pihlske Sameie.

I 1909 for 9000 kr. til am. statsborger Johannes Evensen, Stokholm (f. 1858, d. 1933). Han drev garden inntil han i 1933 solgte den til Juliane Stokholm med rett i P. Sameie + føderåd.

Hun solgte garden i 1935 med rett i Pihlske Sameie til Olav N. Steinbakken (f. 1890), g. m. Emma Johannesdtr. Stokholm (f. 1886, d. 1958).

Deres barn: Lars, Johannes, Alma, Karin, Astri og Gudrun.

Lars Steinbakken (f. 1919) overtok garden i 1949. Han er g. m. Berta Houmb (f. 1922).

Deres barn:
1. Svein Olav Steinbakken (f. 1947)
2. Knut Erik Steinbakken (f. 1949)
3. Leif Bjarne Steinbakken (f. 1956)

Bebyggelsen besto i 1940-åra av: våningshus oppf. 1876, låve m/ fjøs og stall oppf. ca. 1850. Jordarealet var på samme tid ca. 75 mål dyrket, ca. 75 mål eng, 250 mål havn og skog og ca. 50 mål til annet bruk.

 

Ved skylddeling er fradelt:
· 1847 Gnr: 76/2 Brubakken
· 1849 Gnr: 76/3 Lille-Da1seng
· 1793 Gnr: 76/4 Mariendal
· 1901 Gnr: 76/5 (fra nr 4) Sag og Møllebruget
· 1901 Gnr: 76/6 (fra nr 4) Møllerhagen
· 1904 Gnr: 76/7 (fra nr 4) Brusveen
· 1923 Gnr: 76/8 Østjordet