| Notater |
- Biografi - Biography
Levde mellom 1350 og 1364.
Peders søster var gift med Sjugurd [Sigurd] Pedersen fra Aukrust-ætten (født ca. 1325, nevnt til 1376). Sjugurd var sønn til Peder Niculassen «i Rusten».
De hadde følgende barn (minst):
Ca. 1340: Sjugurd, overtok Aukrust, døde uten arvinger lenge før 1444.
Ca. 1350-60: Siglod, arvet Ellingsbø, Steinfinnsbø og Harildstad i Heidal etter Baard Trondsen.
Ca. 1364: Lucia, arvet Skidaker etter Baard Trondsen, døde ca. 1444, 80 år gammel.
Sjugurd Sjugurdsen Aukrust må være født ca. 1340, og døde uten tvil lenge før 08.11.1444. Det er ikke utenkelig at han er den Sjugurd Sjugurdsen som ble drept før 16.05.1381 da det på Kvarberg i Vågå av 6 menn ble fastsatt de bøter Sjugurd Finnsen skulle betale for drapet. Det var 6 øresbol i Bjørke på Tretten, som Cecilia Haareksdatter godkjente. Om hun var gift med drapsmananen eller den drepte er uklart (DN VI 303).
Sjugurd Aukrust kan ikke ha hatt barn, for da måtte de ha arvet Lucia Sjugurdsdatter.
Siglod solgte gårdene Ellingsbø, Steinfinnsbø og Harildstad i Heidal som hun arvet etter Baard Trondsen til Torstein Paalsen [List]. Restoppgjør for dette salget mottok Peder Gudleiksen d. y. 19.03.1439.
Lucia Sjugurdsdatter på Skidaker var en merkelig kvinne. Så lenge hun levde var det ingen som fant noe spesielt ved henne, ikke før hun var gammel og lå for døden, men da var det stort fremmøte.
Peder Gudleiksen d. y., som fikk arven etter henne, må være født i 1404, og hans far ca. 1360 og av omtrent samme alder som Lucia da de var fetter og kusine. Hun var antagelig over 80 år da hun gikk bort engang i 1444, før 8. november.
Engebret Hougen anser at forbindelsen mellom den gamle kvinnen på Skidaker og den kjente ridder og riksråd, herr Olav Haakonsen til Nesøy, må ha vært slik at Gudleik Endridsen, sysselmannen i Gudbrandsdalen tidlig i 1300-årene har vært gift med en datter til Baard Olavsen. Hun hadde en bror, Bergsvein Baardsen. Hans datter var Fru Elin Bergsveinsdatter, som var mor til herr Olav Haakonsen. Fru Elins mor var datter til sysselmannen i Gudbrandsdalen til 1349, herr Guttorm Eiriksen og Fru Elin Olavsdatter.
29.06.1367 kunngjør Sjugurd i Aukrust og Peder Sjugurdsen at Peder ga sin far, Sjugurd Niculassen sitt ombud med hensyn til det gods han eide i Lom (DN XV 24, «Regesta Norvegica» VI, nr. 1209).
Videre vet vi at Sjugurd Pedersen levde på Aukrust og var ombudsmann for kirken i 1376. Det fremgår ikke tydelig at Sjugurd da bodde på Aukrust, men diplomet er skrevet der og inneholdet er at han som ombudsmann kunngjør at Baard Trondsen har avstått til sira Steine og ham ½ kuleie i øvre Helgestad (Helstad) for den halve del av kirketienden som biskop Magnus hadde solgt til Baard.
1½ kuleie i samme gård hadde han på visse vilkår avstått til kirken og presten. At Sigurd var tilstede i 1367 var neppe en tilfeldighet, det må skyldes slektskap, og da han levde på Aukrust må han ha vært sønn til Peder i Rusten. Den sistnevnte må være født ca. 1290 og sønnen Sigurd ca. 1325. Det passer godt med at han var voksen og kirkeverge i 1376.
På Moen i Lom 31.01.1380 kunngjorde presten på Mo, Steine Pedersen, Einar Greipsen og Bjørn Alvsen (Stamstad) at Baard Trondsen hadde ført vitnene Torgils Silvestersen og Sjugurd Berdorsen om at de hadde vært på Listad i Fron torsdag nest etter Antonsmesse nest føre, og vidnet om at Baard Trondsen hadde stevnet Tora Einarsdatter eller hennes ombudsmann til Mo for å høre vitnesmål om når Magnhild (Aasmundsdatter) på «Hamre» (Hamar i Vågå) døde. Videre vidnet Erlend Østensen og Ivar Eilivsen at Magnhild Aasmundsdatter på Hamar døde Alle helgens dag i den store Mannedøden noe som også Niculas Andersen, Erlend og Ivar bekreftet og satt sine segl på. Magnhild døde altså 31.10.1349. Dette diplomer er på Valbjør (DN III 425, «Regesta Norvecia» VII, nr. 835).
Når det var viktig for Baard å få fastslått når Magnhild døde, er det selvfølgelig fordi han mente å ha rett til arv etter henne. Hvilket jordegods det gjaldt er ikke nevnt, men det er heller ikke viktig. Hovedsaken er at vi vet at hun døde før det barnet Baard var arving etter. Om Tora Einarsdatter også var arving, eller om det barnet hun skulle arve, døde før moren, vet vi ikke.
Magnhild Aasmundsdatter var antagelig gift tre ganger, først med en Eiliv, så med Guttorm Lauranssen. Disse må begge være døde før 1343, for da var hun gift 3. gang, med Steinfinn Hamar. Med Eiliv har hun hatt to barn, Ottar Eilivsen, som fikk Bjølstad og Helga Eilivsdatter. I det andre giftet med Guttorm var det en datter som ble gift med Baard Trondsen og med Steinfind hadde hun ingen barn.
Tora Einarsdatter var datter til Einar Pedersen og Helga Eilivsdatter og gift med Guttorm Haldorsen av Hundorp-ætta.
26.03.1343 ble det skrevet et domsbrev på Bjølstad av Sigurd, prest på Mo, Ogmund, prest i Vågå, Trond på Steine (far til Baard Trondsen), Guttorm Paalsen, Fridrek Arnesen og Sigurd Stamme. De var samme dag på Bjølstad i Heidal og dømte i en sak mellom Ottar Eilivsen og Steinfinn på Hammer som handlet i ombud for Guttorm Lavranssens barn. Guttorms barn skal ha 9 kyrleier jord i søndre Bjølstad og Ottar 3 kyrleier. Dertil skal Ottar betale Steinfinn 6 kyr til Hallvardsmesse. Beseglet av utstederne (DN III 213, «Regesta Norvegica» V, nr. 617).
Man ser at Magnhild Aasmundsdatter var odelsarving til søndre Bjølstad, og når vi vet at Paal Alvsen ikke kom hjem fra sin Roma-ferd, må det være søsteren Ragnhild Alvsdatter som arvet gården. For da gården ble delt mellom Guttorms datter (gift med Baard Trondsen) og Ottar Eilivsen, kan hverken Guttorm eller Eiliv ha vært odelsmenn, derimot deres «felles» hustru Magnhild. Derfor var antagelig Magnhild datter til Ragnhild Alvsdatter. Men man kan ikke være sikker på dette, for aldersforskjellen mellom de synes å være noe liten.
Om Skidaker.
Skidaker var i sin tid hovedgården til Baard Trondsen. Denne gården ble alt i gammel tid delt i to bruk, øvre og nedre, og det var nedre Skidaker Baard hadde. En Jon på Skidaker er nevnt i et diplom fra Sulheim 07.05.1336 som vitne i et arveskifte (DN III 156).
Han var sønn til en ansett mann, og han var selv en mann som ble vist stor respekt i disse bygder. Han var også en rik mann. Noe offentlig ombud hadde han ikke, han har mest samlet jordegods og drev mye med gårdhandel.
Bosetningen i Lom tok, så vidt en vet, til tidligere enn i mange andre Gudbrandsdalsbygder, noe en også kan tenke seg, da jakt og fiske i den første bosetningstiden hadde mye mer å si enn fehold og korndyrking.
Skidaker må være svært gammel. Gården var i eldre tid en meget større gård enn nå, den har også gitt bygda og senere kommunen navn (Skedaker, Skjåk, fra fornnordiske Skeiðakr), da den førsta kirken ble bygd der. Navnet består av skeið som betyr «hestkappløpningsbane» och akr som betyr «dyrkningsfelt» (sammenlign med det engelske ordet «acre»).
På Bjølstad finnes et dokument om en stor gårdshandel skrevet på Skidaker 26.03.1326, der Oluf på Brandsar, Peder Bringe og Paal Torkelsen hadde møtt frem for å være vitne på at Orm prest på Skidaker kjøpte 3 øresbol i Jevnheim av Sjugurd Hallvardsen og betalte det. Samtidig kjøpte han ½ kuleie i Skamarf (Skamsar?) av Ingeleiv på Skidaker for 7 kyrlag i helmingsfe [helming = halvpart], 2 kyrleier i Skamarf av Guttorm Puke, for 14 kyrlag for hver kuleie, men vilkåret var at Guttorm og hans barn, Sjugurd og brødrene i Rusten, Lodin og Peder, skulle ha løsningssrett. Dertil kjøpte han 1 kuleie i Ottestad av Einar Kangul for 14 kyrlag (DN III 143).
Gården «Rusten», som Lodin og Peder hadde, må være identisk med «Aukrust», for noen Rusten i Lom eller Skjåk er ikke kjent fra den tiden. Dessuten ser vi at sønnesønnen til Peder levde på Aukrust.
Det står i skjøtet bl. a. at Orm prest kjøpte for 7 kyrlag i helmingsfæ. «Helmingr» i gammelnorsk er en halvdel. Det ble benyttet til å oppgi f. eks, halvparten i et bo. En ektepakt med enighet om at hver skal ha halve boet het «helmingsfelag». Det vil her si at Ingeleiv må ha vært enke. Dessuten er det lite tvil om at hun har vært gift 2 ganger.
At Baard har arvet Skidaker etter Ingeleiv, er sannsynlig. Spørsmålet er om hun var hans mor, men det ser ikke slik ut. Hun nevnes uten ektefelle, så hun var ugift eller mer trolig enke. Men da Baard Trondsen ble gift ca. 1343, må han være født senest ca. 1320, og hans far levde lenge etter den tid. Baard døde sist i året 1384. Det er da mer rimelig å tro at Ingeleiv har vært hans mormor, og mor til Sjugurd Hallvardsen, Lodin og Peder i Rusten og Guttorm Puke. Det er grunn til å tro at Ingeleiv da har vært gift to ganger, først med en Hallvard Staur, sønn til en Lodin, så med en Niculas, for Peder var uten tvil hans sønn. Lodin var nok fra første gifte. Med hensyn til Guttorm Puke, er det ikke mulig å avgjøre hans farsnavn.
Man har gjettet på at far til Hallvard Niculassen og hans søsken var en Niculas Sjugurdsen. Det er nok flere med navnet Niculas i denne tiden, men bare en er nevnt som passer inn i tid, og som har et slikt farsnavn at det er mulig å påvise slektskap som stemmer overens med de opplysningene en får i diplomene.
Det ligger et diplom på Valbjør, som åpenbart bare kan ha kommet dit gjennom den grenen av Bjølstad-ætta som hadde Valbjør. Det er skrevet på Gardlaus i Fron 20.10.1346. Jon Eiriksen, Jon Erlandsen, Paal på Hundorp og Eirik på Hundorp kunngjør at Niculas Sigurdsen stemte sin bror, Baard, til å møte for lagmannen 7 netter etter Alle Helgens messe og 3. stevnedag vedrørende landskyld og åbud av hans jordegods (DN III 240, «Regesta Norvegica» V, nr. 893).
Så er en Niculas Sigurdsen nevnt som lagrettesmann i Lom i 1384. Det er neppe tvil om at det er samme mann. Første gang er han ung og krever den litt eldre broren til regnskap for hvordan han har stelt med foreldrearven, og andre gang var han i 60-årene.
Det er trolig at den Sjugurd Hallvardsen som nevnes i gårdshandelen på Skidaker i 1326 er identisk med «Sjugard Hallvardsen?» Staur, født ca. 1285, og som var far til Niculas, Hallvard Staur, Ingeborg og Baard Kjepp (?). De levde begge i Lom tidlig på 1300-tallet. Den førstnevnte var myndig før 1326. At det skulle ha levd to menn på samme alder i samme bygd og med så spesielle navn er selvfølgelig mulig, men ikke trolig, aller minst i en så folkefattig tid. Det var riktignok før den store Mannedøden, men folketallet var i alle fall ikke større enn omkring 1600.
13.05.1355 makeskiftet Baard 1½ kuleie i midtre og 3 øresbol i søndre Staurust til Paal Vigleiksen mot å få 3 kyrleier i en gård «Throarstad», det må være Tråstad i Skjåk (DN V 221).
Til slektsgodset hørte gården nordre Lyen i Vågå. Ottar Eilivsen solgte 11.03.1361 i Fåberg 6 kyrleier jord i nordre Lyen til Vågåpresten sira Bergsvein Haraldsen, eller om Lyen skulle bli fradømt ham, 4 markebol jord i Li i Øyer (DN III 318). 09.08.1361 fikk Ottar betaling på «Hofvin» i Ål (DN III 322). 2 år senere, 25.02.1363 makeskiftet Baard og presten Bergsvein Haraldsen, som fikk 8 kyrleier i nordre Sunde i Vågå mot at Baard fikk de 6 kyrleiene i nordre Lyen (DN III 330).
12.02.1378 avsto Baard Trondsen på «Rifling» 2 kyrleier i gården «Voll», dvs. Valle i Vågå til Bergsvein Haraldsen, som da var prest på Stange (DN V 304).
Med hensyn til Valle kom det senere opp en strid. Det var et møte der 24.04.1386 mellom presten på Mo, Steine Pedersen, han skulle nok være forliksmann, Baard Trondsen, Gudleik Bjørnsen, prest på Vågå, og Jon Olavsen. De skulle skifte Valle mellom sira Bergsvein Haraldsen og Peder Gudleiksen, og det ble bestemt at sira Bergsvein fikk alle husene som hørte til gården med unntak av en kornlade og fjøstomta som Peder fikk. Dette er siste gang Baard Trondsen er nevnt i live, og antagelig døde han i slutten av året (DN III 467).
For i to diplom på Bjølstad, det ene skrevet på Sundbu 16.04.1397, kunngjør 4 lagrettesmenn at Jon Olavsen lovet Hallvard Alvsen å være villig til å avlegge ed på at han på «Farstad» hadde hørt at Baard Trondsen hadde gitt sin frende Aasmund Ottarsen hele søndre Bjølstad i Heidal. I det andre fra samme tid, trolig samme dag, men uten dato, vidner Guttorm Østensen, lagrettesmann på Lom, at han for vel 12 år siden på ...bøø på Lom hørte Baard Trondsen på Skidaker gi sin frende Aasmund Ottarsen hele søndre Bjølstad. Dette er også skrevet på Sundbu (DN III 532 og 535).
«Vel 12 år fyre» april 1397, det blir sist på året 1384 eller tidlig i 1385. Da var han antagelig meget syk og ventet på døden, men frisknet til igjen. Men det er lite trolig at han levde lenge etter at han siste gang ble nevnt i live i april 1386. Nok en gang er Baard nevnt. Det er i en kunngjøring på Skidaker av Lucia Sigursdatter. Hun sier at da hennes søster, Siglod, ble spurt av Torstein Paalsen [List] om hun ville selge den delen i Bjølstad som Baard Trondsen hadde eid, hadde hun svart at «denne jord kom ekki til mik», så den kunne hun ikke selge (DN III 728).
Det var et stort gods Baard Trondsen eide, men han kjøpte og makeskiftet mye, så han eide ikke alt samtidig. Noen samlet oppgave finnes ikke, med med utgangspunkt i visse diplom kan en se at han har eid hele eller deler av følgende gårder:
Nigard Skidaker var hovedgården. Den arvet Lucia Sjugurdsdatter. Søndre Bjølstad fikk slektningen Aasmund Ottarsen. Ellingsbo, Steinfinnsbø og Harildstad i Heidal arvet Siglod Sjugurdsdatter. Han eide også Nordre Lyen, Sunde, Staurust, Valle og Traastad, trolig også Aaseng, og deler i Slette, Hosar, øvre Helstad. Muligens eide han også Valbjør, men gården er ikke nevnt i så tidlig tid.
Mellom 1343 og 1384 må Baard Trondsen ha kjøpt eller makeskiftet til seg de 3 kyrleier i søndre Bjølstad som Ottar Eilivsen hadde, men noe diplom om dette finnes ikke. At Aasmund Ottarsen, sønnesønnen til Magnhild Aasmundsdatter fikk gården var naturlig, men han eide bare Bjølstad i 12 år, for 22.03.1396 solgte han til Hallvard Alvsen på Sundbu. Etter ham fikk sønnen Paal gården, og da han giftet seg med Sigrid, datter til Eirik Sjugurdsen og Ranveig Eilivsdatter, fikk han også nordre Bjølstad og Rudi, som var på 6 kyrleier.
Paal levde selv på Skåden i Øyer, og Bjølstad brukte han ikke. Bare ett år etter at hans far døde, 21.01.1430, solgte han gården til Eirik Bjørnsen.
Det er klart at Bjølstad ble bygd lenge før det eldste diplomet ble skrevet i 1319. Guttorm Lavranssen var bruker, men før ham må det ha vært en Eiliv, første mannen til Magnhild Aasmundsdatter. Da skiftet ble avholdt i 1343 må det ha vært Ottar Eilivsen, selv om barna til Guttorm Lavranssen fikk en større andel. En må regne med at Ottar, som så mange andre, strøk med i den store Mannedøden i 1349, etter å ha brukt Bjølstad i omkring 6 år. Etter den tid har nok gården ligget øde, for Aasmund Ottarsen, det eneste av barna hans som overlevde katastrofen, var vel i yngste laget til å drive gården. Om det har vært folk på gården mellom 1349 og 1385, da Aasmund Ottarsen fikk den, er det ikke mulig å vite. Noen bruker er ikke nevnt, og helt usant er vel ikke det gamle sagnet om at gården var glemt og at skogen sto stor omkring den.
Heller ikke vet vi om det var brukere etter at Hallvard Alvsen hadde overtatt eiendommen. Det kan være tvilsomt, for da Eirik Bjørnsen kjøpte Bjølstad i 1430, vet vi at husene sto til nedfalls, og at det første han måtte gjøre var å hogge seg hustømmer.
Kilde:
Engebret Hougen: Ættesoge for Gudbrandsdalen, bind II, side 69-75, 129-130, 132, 135, 139 og 159.
Tore H. Vigerust: «Adelsnytt», Genealogen nr. 1 1999, side 47.
- Y
|
Ca 1325 - Ca 1376 (51 år)
