Birger og Linnea Sandbakken
Linnea født i Värtsila, Finland 12.november 1920, døde 26.august 1988
Värtsilä er en tidligere kommune i landskapet Norra Karelen i Finland. Kommunen hadde 636 innbyggere i 2002 og et areal på 136 km. Värtsilä var en finskspråklig kommune som grenset til kommunene Tohmajärvi og Tuupovaara. Den hadde også grense mot Russland i øst.
I Värtsilä ble Wärtsilä järnbruk grunnlagt i 1851 på stedet hvor et sagbruk var anlagt. Bygden utviklet seg etter hvert til et industristed. I mellomkrigstiden utviklet Wärtsiläkonsernet seg til en av landets ledende bedrifter. Ved krigsavslutningen i 1944 ble 215 km av kommunen avstått til Russland, herunder industristedet Värtsilä.
Den 1. januar 2005 ble Värtsilä kommune slått sammen med Tohmajärvi kommune.
Birger født i Nybygda 15.september 1914, døde 18.juli 1962
Da brødrene skilte lag overtok Birger verkstedet, åpnet spesialverksted for karosseri desember 1946, Myrbakken, Nydal, Furnes.
Som ung aktiv syklist, og virket som entertainer til sin død.
Har de hørt Deres egen stemme?
Hamar Arbeiderblad, 15.01.1948
Sangeren og kabaretkunsneren Birger Sandbakken. Nydal i Furnes har funnet på den ide i oppta tale, sang og musikk på et Magnetofotonapparat som også kan tilkoples et radioapparat. Det opptagne lydbånd kan også innsendes til opptagelse på en grammafonplate så man senere kan gjengi sin egen stemme, tale, sang eller musikalske frambringelser for sine venner eller bekjente. Det er et eksperiment sier Sandbakken selv, men han tror det er mange som på denne maten kan lære sin egen stemme bedre å kjenne og rette på de feil man selv kan høre når man taler eller synger.
Bilverksted brent i Furnes
Hamar Arbeiderblad, 15.01.1948
Oplandske Bil- og Karosseriverksted ved Nydal ødelagt ved bensintankeksplosjon. Skade for 135 000 kr.
Som Hamar Arbeiderblad allerede i en del av opplaget i går kunne meddele brente onsdag morgen Oplandske Bil- og Karosseriverksted ved Nydal i Furnes helt ned til grunnen.
Etter hva eieren, Birger Sandbakken opplyste til oss t går middag, kan den samlede skade anslås til ca. 135 000 kr. Foruten selve verksted bygningen som dekket et areal av 280 kvadratmeter strøk med maskiner, verktøy og varer, en buss, en personbil og en varebil. Da bygningen var assurert for 45 000 kr., maskiner, verktøy og varer for 15 000 kr. lider eieren et meget følelig tap, samtidig som 10 mann ved bedriften har mistet sitt arbeide.
Bussen, som tilhørte en mann fra Hadeland, var nesten ferdig med nytt bygget karosseri, men var heldigvis assurert for 35 000 kr. Derimot var personbilen som var satt inn til reparasjon av et forretningsselskap og varebilen som tilhørte en Hamar-mann ikke assurert så skaden her faller også på Sandbakkens konto.
Bensintanken eksploderte.
Litt før klokken 7 om morgenen holdt Sandbakken med et par av sine folk å starte en av bilene inne på verkstedet. Det var kommet bensin i forgasseren, og da man skulle ordne opp med dette, tok det fyr i bensinen fra en kanne med den følge at det også tok fyr i bensintanken som eksploderte, Heldigvis kom ingen til skade, men ilden forplantet seg så raskt at bygningen med inventaret ikke sto til å redde med de 8 brannslukningsapparater man hadde til disposisjon. Motorsprøyten på den ene av brannbilene viste seg å være i uorden, og da den andre brannbilen kom til stedet var det håpløst å slukke. Bygningen brente totalt ned i løpet av bare en times tid. En lastebil med full vanntank kom også til stede, men da var bygningen så ilde medfaren at intet fortsatt slukningsarbeide var til noen hjelp. Ingen av bilene som brente inne kan repareres, men ble totalt vrak.
Oplandske Karosseri Industri bygget opp igjen.
Hamar Arbeiderblad, 29.03.1949
Som spesialverksted for karosserioppretting etter kollisjoner. Nydal skal bli rutebilholdeplass med ordnet ekspedisjon.
Oplandske Karosseri Industri ved Nydal i Furnes ble 14. januar i fjor herjet av brann og skaden ble total. Foruten selve verksted bygningen som dekket et areal på 280 kvadratmeter strøk med maskiner, verktøy, varer, en buss, en personbil og en varebil. Den samlede skade ble anslått til 135 000 kroner. Bygningen med maskiner, verktøy og varer var assurert for 60000 kroner.
Verkstedet er nå bygget opp igjen og utvidet med eget lakerverksted og vil bli tatt i bruk en av de nærmeste dager. I annen etasje innredes sadelmakerverksted for biler og her blir det også en rommelig lagerplass. Lørdag hadde innehaveren av verkstedet, Birger Sandbakken innbudt en rekke bilinteresserte fra Furnes og Hamar til en hyggelig innvielsesfest. Omlag 80 personer deltok i festen, som formet seg som en stor og vellykket kabaret hvor Harry Dahl fra Brumunddal var primus motor som toastmaster, sanger forfatter og tryllekunstner, noe som satte en ekstra spiss på det gode humør som hersket fra først til sist ut i de små nattetimer. Det var også en atlet oppvisning av Kjell Slåtsveen som forøvrig innledet festen med en prolog.
Ved det festlig dekkede bord holdtes en rekke taler. Formannen i Hamar lastebileierforening, Arne Nordeng lykkønsket Sandbakken med det nye og flotte verksted. Videre var det taler av disponent C. H. Eriksen, Hamar, journalist Ola Himberg-Larsen, Harry Dahl som talte muntert for damene, Birger Sandbakken og Ivar Syljeseth, den siste takket for maten adressert til fru Sandbakken og hennes flinke medhjelpere. Veggene i den store verkstedsalen var dekorert med muntre bilder tegnet og malt av hr. Dahl. Sandbakkens nye verksted som blir spesialverksted i karosserioppretting etter kollisjoner fikk således en vellykket dåp.
Som kjent har Nydal ikke hatt en ordnet rutebilholdeplass med ekspedisjon av gods og pakker, men nå akter hr. Sandbakken å bygge venteværelse og pakkerom, så det kan bli daglig servise for rutebiltrafikantene fra og til Nydal, et tiltak som sikkert vil bli hilst med glede og avhjelpe et lenge følt savn. Samtidig vil også Nydalsbua bli åpnet til servering om sommeren.
I 1950 Oplandske Karosseri Industri overtatt av Flaatrud Auto AS v/K. Flaatrud
Etter salget av Verkstedet begynte han som kjørelærer.
I 1977 ble karosseriverkstedet overtatt av Westrum Karosserie AS, Gjerluvegen 84, Nydal, Furnes
Ved siden av verkstedet drev de kiosk Nydalsbua etterhvert med servering, som senere ble flyttet til nye E6’en retter ovenfor Olrud.
Ny kafe på Snarud, Furnes, ved Olrud.
Snippen, Halsetgutua 14, nå i 2016 Jehovas Vitner. Annonse fra Hamar Arbeiderblad, 19.12.1959
Nytt Kafebygg ved riksveg 50
Hamar Arbeiderblad, 19.12.1959
Jeg skjønte jo at det ikke ville gå med en kiosk nede i Nydal da den nye riksvegen ble åpnet gjennom Furnes, så jeg sikret meg en tomt ved nyvegen. forteller Birger Sandbakken, som de siste 13 årene bl. a. har drevet «Nydalsbua» ved den «gamle» riksveg 50, og når jeg først måtte flytte, fant jeg ut at hvorfor ikke bygge kafe også? Til å begynne med flyttet vi med den i gamle kiosken, men nå er den skjøvet ut av bildet, bokstavelig talt, for godt.
Birger Sandbakken har reist et moderne bolighus i mur, og i et tilbygg er innredet en moderne kafe med kafeteriadisk, pene møbler i smakfulle omgivelser. Det er hans finsk-fødte kone Linnea som skal stå for kafedriften. Bygget er tegnet av furnesingen Johs. Schjerpen.
Nå venter vi bare på sommeren og turist-trafikken, sier hun, vi er klar til å ta imot dem.
I kafélokalet har vi sitteplass til 40 gjester, men om sommeren åpner vi takterrassen og frilufts serveringen også.
Det blir kanskje anledning for sulte bilister til å få middag også?
- Ikke middag, men vi kommer til å servere spesialretter fra grill og naturligvis varme smørbrød, sier fru Sandbakken
Kanskje en litt ubeleilig tid å åpne på?
- Omsetningen i kiosken her er i all fall det dobbelte av hva den var i den gamle på denne tiden av året, så vi skal ikke klage, sier Birger Sandbakken.
Finsk skjebne
Men hjertet har rot i finske Karelen
Av Kåre Prytz, Hamar Arbeiderblad, 09. Okt 1965
Når møringer, trøndere og nordlendinger blir trette etter mange timer bak rattet, speider de etter en kafé med så mye plass utenfor at de kan sette fra ser traileren. På sletten i Furnes lyser plutselig skiltet som byr på kaffe og mat og endelig en hvil. Men når de så skal begynne å manøvrere, er det en stenkant der som hindrer dem i å komme inn. Noen lokalkjente vet at man kommer til kafeen ved å kjøre av like nordenfor.
Av og til står innehaversken ved disken. Mørk og med en uttale som røber at hun er fra Finland. Noen har vært der selv, andre har ikke satt seg så nøye inn i det:
— Er det kaldt så langt nord? spør de.
— I byene kjører de vel ikke med rein der? bemark andre.
— Dere forveksler Finland med Finnmark, svarer Linnea Tolonen Sandbakken. Finland er noe annet —-
I Tokmajårvi langt øst i Karelen ble det to samvirkelag etter borgerkrigen i 1918. Arbeiderne handlet på Elanto, der Tolonen var bestyrer. Et stenkast unna lå de borgerliges samvirkelag, og bare i nødsituasjoner gikk man over til «de andre» og kjøpte noe. Linnea var handelsbestyrerens eneste barn, og hun visste ikke annet enn at det skulle være slik. Et sted gikk et skille mellom folk — de «borgerlige» og arbeiderne. Man talte sammen om hverdagslige ting, men man gikk ikke i selskap hos en «hvit» — man bad dem ikke hjem.
Av og til lurte hun på hvorfor tante ikke hadde noen mann. Det var fordi han hadde vært med i borgerkrigen og tapt. Etterpå var både han og andre blitt plassert i en fangeleir, der mange ble henrettet. En etter en kom hjem og fortalte om forferdelige mishandlinger. Tantes mann kom ikke, og de hvite røpet aldri hva de hadde gjort med ham.
Handelsbestyrer Tolonen hjem var et slags sentrum. Utenom forretningen var han aktiv i kommunen. En tid ordfører, han stelte med sosiale saker — og han slet med problemer da arbeidsledige ble gående cg drive år etter år i Tokmajårvi.
Av og til hendte det noe. En gang var mye folk på stasjonen for å hylle den tidligere presidenten, StaaIberg. Han var blitt bortført av de fascistiske lappo-mennene, Og var visst på veg hjem. Musikkorpset i Tokmajårvi spilte, men detaljene i det som hadde skjedd, ante I ikke Linnea så mye av.
I midten av 30-årene ble hun voksen. Skyggene etter borgerkrigen begynte å blekne, men skillet var der. Arbeidsfolk ville ikke ha noe å giøre med «de andre», og koner og døtre holdt seg langt unna lotter og forsvarsforeninger.
I 1938 døde handelsbestyrer Tolonen. Linnea hadde lyst til å oppleve noe og fikk jobb som kontordame i Kajana.
På senhøsten i 1939 gikk russerne til angrep. Kajana lå langt fra fronten, men nære nok for de russiske flyene. Det ble mange dager i kjellerne. Som regel bombet de nokså planløst, men sykehuset og togene fikk også sitt. Også tog med sårede.
Da krigen sluttet, ble Tokmajårvi russisk. Moren måtte vekk — farens grav ble igjen på den andre siden. For de norske frivillige gjaldt det å komme fort hjem fra den finske vinterkrigen, til krigen som var brutt ut hjemme. Birger Sandbakken fra Furnes kunne ikke bli med — han var blitt syk. Før han var full kar igjen, var Norge okkupert. En gang var han med i et selskap der de fleste var finsktalende. Det var i Helsingfors. Linnea Tolonen var nå kommet dit og ble gjerne med som tolk. Det var første gang de traff hverandre. Senere ble hun fru Sandbakken.
I 1941 ble det krig igjen. Da finnene tok igjen Karelen, var moren bortover for å se til graven. Støtten var borte, men hun fant likevel stedet der mannen lå. Så snudde krigslykken, og nå går grensen noen kilometer vest for Tolonens grav.
I 1944 om sommeren kom hun til Furnes for første gang. Det var trist i Norge da, så de reiste tilbake til Sverige og ble der noen måneder. Til jul i 1944 kom de for alvor. Det første hjemmet ble en hytte på Jessnes.
— Om noe var uvant her? Lynnet var tyngre enn i Kare len, Kajana og Helsingfors.
Kvinnene hadde ikke så mye å si, de var mer underdanige Her sa folk du til hverandre.
Det sa man ikke i Finland uten å være under samme tak, eller spesielt gode venner. Særlig dette litt trege, litt seige lynnnet var vanskelig. Det minnet om folket på den finske sletten mot vest.
I 1947 begynte hun kiosken i Nydal. Birger hadde verksted, og begge hadde arbeidslyst.
Han var fagmannen hun tok seg av det kontormessige, og barna naturligvis.
Da den nye riksvegen kom, hadde de kafeen klar. Den ble fort et samlingssted for veg-
farende — inntil vegvesenet satte opp steinkanten som gjorde det vanskelig for bilene å komme inn på den store plassen som var reservert for dem.
En dag gikk Birger bort.
Fru Linnea har et godt grep på tingene, og den hvite kafeen på den vakre slotta har sitt publikum. Av og til unner hun seg en tur med bilen. Østover til Finland eller til vakre norske egner.
Datteren er gift i Oslo, sønnen studerer i Sverige. Slektninger hjemme i Finland vil gjerne at hun skal komme hjem. Hun er bare 44 år gammel, og det er fortsatt bruk for dyktige kontordamer i Finland. I dag er det gamle skillet mellom folk for lengst blitt visket ut. Men av klassen i Tokmajårvi er mange blitt borte i to kriger.
— Det blir vel neppe reise, sier hun. Av og til lyst. Riktignok er det blitt
maskiner og nye kontorsystem, der borte, men det kunne man vel ta igjen.
Hadde ikke denne stenkanten blitt satt opp utenfor kafeen, kunne jeg gjort mer ut av dette her. Enskjønt det også er risikabelt, for nå snakker de jo om å flytte E 6 herfra. Så noen problemer er det over alt. Man må bare ikke la dem gå inn på seg.
Finsk sisu ved E 6
Hamar Arbeiderblad, 11.08.1972
Hvem hadde vel trodd at Sandbakken kafeteria og kiosk langs E6 noen kilometer nord for Hamar skulle „overleve» da Olrud Auto Rast ble bygget? De aller fleste hadde regnet med at nå kunne Linnea Sandbakken, som er stedets innehaver, bare pakke sammen, men så har ikke skjedd.
– Vi har åpent døgnet rundt, og mange av våre gjester er trailersjåfører som er blitt faste kunder, sier 51 år gamle Linnea Sandbakken. Hun har drevet kafeteriaen alene siden mannen ble borte for vel ti år siden, og hun har klart seg godt.
– Merker dere konkurransen i forsterket grad?
– Nei, vi har en helt annen kundekrets enn moteller vanligvis har. Men litt nedgang har vi riktignok hatt,
– Mange klager over ungdommen og bråket?
– Å ja, vi har hatt litt uro her av og til også. Men stort sett går det bra, sier Linnea og klapper en diger rusk av en schäfer som kommer ruslende.
– Denne her har jeg hatt mye nytte av.
– Å?
– Noen forsøkte å bryte seg inn her en gang, og dermed fikk jeg fatt i denne ruggen. Siden den gang har jeg ikke hørt et eneste uvanlig knirk i huset av innbruddstyver, smiler hun.
Linnea kommer egentlig fra Karelen i Finland. Hun dro til Norge i slutten av den annen verdenskrig sammen med mannen Birger Sandbakken som var fro Hamar-området, Han hadde vart i Finland noen år, og det var der han traff Linnea.
Vi reiste til Norge i 1944 fordi far til Birger var blitt sjuk, så fikk ikke Birger pass til Finland, også – ja, så ble vi her.
Før han døde hadde vi bilverksted og sjåførskole i Nydal, men ‘ da jeg ble igjen alene, måtte jeg klare meg selv og startet denne kafeen. Vi flyttet den fra Nydal etter at den nye riksvegtraseen kom, og det går så tålelig bra.
– Men er det ikke hardt å holde åpent døgnet rundt?
– Det blir en vane, men av og til kan det bli lite søvn.i
– Hva så hvis traseen for den nye E6 flyttes igjen? Det er planer om det
– Da flytter vi med, sier Linnea som bokstavelig talt lever av vegen.
