Gustav Aaseth og Sandbakken

Fra Åset i Nybygda til Oslo


Åset, Nybygda, Furnes. Gustav Aaset var en dyktig oppfinner. Han tok patent på en stubbebryter og en skurtresker, og bygde en vaskemaskin. Han var ikke like dyktig som forretningsmann. Rettighetene til stubbebrytyeren solgte han altfor billig til noen amerikanere, som tjente gode penger på den. Skurtreskeren bygde han i massiv messing, og prototypen kostet 25.000 kr. å produsere. Aftenposten hadde en artikkel om patentet på skurtreskeren i 1916, med konstruksjonstegning og diverse opplysninger om oppfinneren. Det er lett å tenke seg at investeringen på 25.000.- måtte gå hardt utover familieøkonomien. Han hadde syv barn og bodde trangt i Grønlandsleret 53 i Christiania. Han bygde også et sommerhus på Høyenhall, i Steinborgveien 39, som Finn Hroar Aaset overtok da han giftet seg. Vaskemaskinen var bygget i massivt kobber, og var halvannen meter bred, og minst like høy. og er nå deponert på Teknisk museum. Gustav Aas døde av blodforgiftning etter å ha blitt bitt av en schäfer, fordi han aldri gikk til legen. Gustav Aas jobbet som elektriker da den første strømmen til Furnes ble lagt opp.

I tillegg til jobben i Oslo sto han også som eier av Åset nordre til 1907 da gården ble solgt til Lars Høisveen.


På sandbakken hørte de nok om sin Onkels virksomhet. For de la bla opp til innlagt vann til hovedhuset (sommerstid, for i følge historien ikke så frostsikkert).


Fra Sandbakken i Nybygda til Brumunddal.

Adolf bodde en periode i Oslo der han jobbet som trikkekonduktør. Bodde nok hos en av moren Karen‘s mange søsken som hadde flyttet til Oslo.
Giftet seg med Anna Hestveen 27. april 1922 og bodde og arbeidet på Storhamar gård som gardsarbeider, der Ester ble født 4 april 1923.
I 1922 var han registrert med 2 drosje-biler: D-24, Ford 20hk og D-1156, Overland 28hk


Rundt 1924 drev begge brødrene som drosjesjåfører i Brumunddal. Drosjer trenger både bensin og ett verksted.
Bensinsalget startet i 1923 i tilknytning med verkstedet. I første omgang salg fra fat, bensinpumpe kom i 1925.
I 1929 ble kiosken til bensinstasjonen bygget, og denne stod til 1970 da ny bygning stod ferdig lenger inne på tomten ved siden av verkstedet, inneholdende bensinstasjon og Fotograf Lilleøen som leietager.

I 1925 var Adolf registrert med D 2102, I, Denby og Arvid med: D 2173, P, Hupmobile. I 1927 registrert 4, begge med 2 biler. Utover 30 tallet ble det flere.


Deres onkel Gustav Aaset (broren til moren Karen) som maler/elektriker/bilreparatør bosatt i Oslo, var den tusenkunstner som ganske sikkert inspirerte guttene.
Gustav Aaset med patenter på landbruksmaskiner, og blant annet produksjon av vaskemaskin som nå er deponert på Teknisk museum.
Men for å starte virksomhet, trenges det penger og støtte. Så både faren Ludvig og Jens Sætre (gift med Antonette, søster til Ludvig) bidro med innsats og litt penger.


Driver man med drosjer og vil transportere flere, er busser ett naturlig neste steg. Brødrene begynte med bussvirksomhet. Men busser må produseres / kjøpes, da begynte brødrene med bussproduksjon. Birger ble med på byggingen av busser, etter han skal ha jobbet å for lære bussproduksjon i Finland.

Hekkmotorbussene
Navnet Brumunddal kom på kartet for den norske busshistorien fordi to rivaliserende selskaper bygd hver deres hekkmotorbuss i dette tettstedet, som var en nyhet den gang i slutten på 1930-tallet. Disse var Brumunddal Mek. Verksted og Brødrene Sandbakken, som i 1936-38 introdusert en ny busstype i Norge. Den første hekkmotorbussen var bygget av Brødrene Sandbakken, Rutebileier Arvid Sandbakken og hans bror Birger som eide et verksted som i 1947 flyttes til Jessnes under navnet Oplandske Karosseri-industri.[5]

Asbjørn Rolseth; Håndverk på hjul – Karosserifabrikker og karosseribygging i Norge Transportreportasje, 2004 ISBN 82-995890-0-2

Men på 30-tallene knirket nok samarbeidet. For på midten av 30-tallet splittet brødrene opp virksomheten:
Adolf ble Bensinstasjonseier, Arvid Bussdirektør og Birger verkstedet, etterhvert nybygg i Nydalen, mellom Hamar og Brumunddal.

Men Birger viet vel så mye tid som entertainer / sanger og teatervirksomhet, og gode ideer: her fra HA 15/1-1948

Birger meldte seg til tjeneste da Stalin gikk til krig mot Finland, giftet seg med Linnea i Helsinki, 7 sep 1940.
De flyttet hjem til norge ganske snart etter giftemålet. Hun fikk følge av tvillingene Sirkka Kyllikki og Vuokko Tuulikki Ranninen. Sirkka med Kåre, sønnen til Arvid. Vuokko med Rolf Grønvold på samme dato i 1948.